Velkommen til mitt liv i Zambia



Sunday, February 27, 2011

Februar...

Det har skjedd et par ting i det siste som har gjort at motivasjonen for å blogge ikke har vært på topp. Her kommer ihvertfall en lang oppdatering på de siste ukene. Sjekk ut photostoryen nederst =D

70`s party
Vi feiret en fellesbursdag for alle som hadde bursdag i januar/februar og temaet var 70talls fest. Jeg ble kledd opp av Iris og hadde ikke så mye si på det. Vi hadde det artig og festen gikk til langt utpå natta!

Vi har også hatt en liten fest for Mari som dro hjem til Norge. Hun har jobbet som lærer her i Livingstone ganske lenge og vi måtte ha en liten fest før hun dro hjem. Zambia gjengen lagde en liten avskjedsgave til henne. Den besto av en scrapbook med masse bilder fra året som har gått og Mari ble kjempe glad for denne =) Det er artig å kunne bla i en sånn bok å ta en titt på gamle minner! Jeg lagde brownies til festen og de falt i smak hos samtlige, de fleste zambierne fråtset i brownies og de trodde ikke helt på meg når jeg fortalte at det var jeg (en mann) som hadde lagd disse. Jeg går nå som brownies kongen her nede! (å ja, de er helt fantastiske =D)

Som skrevet før har min vertsfar en gård i Kalomo som er litt nordafor Zimba. Her bor kone nr. 1, 2 og 3 sammen med 15 barn, barnebarn osv…
“The farm” blir stedet bare kalt og jeg og Hilde var et par dager der for på besøke resten av familien hans. Her ble vi tatt veldig godt imot og vi fikk oppleve en såkalt “dipping” av kyra, dvs. de “dypper/pisker/kaster” dyra ut i et lite basseng som inneholder kjemikalier som skal drepe fluer, flått og andre sykdommer. Dette gjør dem 1 gang i uka for å sørge for at kyra holder seg best mulig. Vi fikk slappet godt av på gården med god mat og godt selskap. Det er utrolig hvor harmonisk de levde, og konene så ikke ut til å bære preg av sjalusi i det hele tatt. Tonga kulturen tillater flere  koner og vertsfaren min følger tradisjonen i hans familie. Men han har sagt stopp med unger nå, 15 får holde…



Vi har hatt en workshop for de frivillige i Response Network, et såkalt volunteer seminar. Response Network har mange frivillige ute i landsbyene som jobber for Response og som formidler Response sitt budskap i landsbyene. Disse frivillige er en viktig del av hvordan organisasjonen jobber og dette seminaret går utpå å lære bort hva Response gjør, hva de står for og kurse dem i hvordan de skal gjøre jobben sin ute i felt. Jeg holdt et kort foredrag om hvordan sportsprogrammet fungerer og hva vi gjør når vi er ute i landsbyene. Jeg snakket kort om fordeler ved det å drive sport og hva man kan lære av såkalte “life skills” når man driver med idrett. “Life skills” kan være alt fra fair-play og lederskap til disipling og samarbeidsevner.
Seminaret var vellykket og jeg tror de frivillige var veldig fornøyde med det de lærte.

Jeg har vært ved Victoria fallene og sett “lunar rainbow”. Det er da en regnbue som du kan se om kvelden/natta når det er fullmåne og det var virkelig et vakkert syn. Vi fikk tatt mange sweete bilder. Og jeg fikk eksprementert med ulike funksjoner på speilrefleksen. Det førte til en masse fine bilder =)




Royal Livingstone er et av de fineste stedene i hele Livingstone. Det er en lodge som ligger rett ved Zambezi elva og du ser rett ut mot fallene. Dette er et sted vi drar til innimellom for å slappe av. Det er det fineste hotellet jeg noen gang har vært på. Her har de noe som heter “high tea” som er et spis så mye du vil opplegg med alt du kan tenke deg av fancy kaker og søtsaker. I tillegg er det masse forskjellige typer te og kaffe til dette. Dette måtte vi prøve ut og det er noe av det sykeste jeg har vært med på når det gjelder mat og dessert. Jeg dytta i meg flere tusen kalorier og jeg fikk kanskje smakt på halvparten av det de hadde laget da det var så utrolig mye forskjellig. Det var utrolig godt!!


Det har også vært litt kluss med jobben i det siste, uten å si så mye mer en det, slik at jeg har fått en ny jobb og jeg har flyttet fra Zimba til Livingstone. Den nye jobben min går ut på å være en slags koordinator for alle de ulike sports organisasjonene i Livingstone. Alle disse organisasjonene har sine egne prosjekter og målet mitt blir å få disse organisasjonene til å jobbe mer sammen og dra i samme retning istedenfor at alle organisasjonene drar i forskjellige retninger. Jeg håper vi kan skape et forum hvor organisasjonene selv kan samles og diskutere hvordan man kan jobbe med sport og utvikling sammen i Livingstone området. Jeg gleder meg veldig til denne jobben og håper vi kan lære av hverandre slik at organisasjonene best mulig kan jobbe med idrett i Livingstone og områdene rundt. 





Snakkes =)

Sunday, February 6, 2011

NIF, Idrettens fredskorps og meg selv...

Det er ikke så fryktelig mye som skjer disse dagene. Organisasjonen har ikke fått penger enda, men de tikker nok inn forhåpentligvis før vi starter i felt i mars.

Jeg vil fortelle litt om NIF som er arbeidsgiveren min, og Idrettens fredskorps som gir oss mulighet til å reise ned til Afrika for å jobbe som idrettsfrivillige i et år. For de som ikke visste det så er NIF Norges største frivillige organisasjon med ca. 1,9 millioner medlemskap!! NIF støtter utrolig mange ulike bistandsprosjekt rundt om i verden og de tar også imot frivillige fra andre land som får dra til Norge på utveksling. Idrettens fredskorps i samarbeid med NIF sender hvert år ut ca. 15 stykker som drar til Zimbabwe, Sør-Afrika, Namibia eller Zambia for å jobbe med idrett på “Grasrot” nivå. Dette er en unik mulighet for å oppleve en annen kultur og jobbe med idrett i en helt annen setting en de fleste i Norge er vant til. Dette gir en unik erfaring og Idrett brukt som bistand har i de siste årene eksplodert, så det er veldig artig og samtidig være en del av det.
Samtidig tar jeg et studie på Norges idrettshøgskole som heter Idrett, kultur og utveksling. Det er et 60 studiepoengs kurs som er knyttet opp til det praksisarbeidet vi gjør i det sørlige Afrika. Det kommer til å bli en del av min Bachelor grad og kanskje etter hvert også en mastergrad.
Kravet for å få dra til Afrika som idrettsfrivillig er er at du må være mellom 18-28 år + at du har erfaring med idrett som trener/dommer/lærer/utøver eller lignende. Av de som har dratt nedover sammen med meg er det idrettsstudenter, ergoterapauter, kroppsøvingslærere, en som har studert psykologi, folkehelseutdanning og en med samfunnsrelatert utdanning. Felles for alle er at vi har en tilknytning til idrett på en eller anen måte. Søknadsfrist for dette opplegget er 15. februar og jeg vil anbefale alle på det sterkeste å vurdere dette.
www.idrett.no kan du gå inn på linken Idrettens fredskorps og lese mer. Hvis du samtidig tar studiet på NIH så har du rett på Stipend og lån samtidig, og jeg kan love deg at pengene rekker en del lenger i Afrika enn de gjør i Norge =D I tillegg bor du gratis hos en vertsfamilie, NIF dekker flyreise, vaksiner, forsikring, kursing før avreise osv.   
 Så hvis det bor en liten eventyrer i deg, sleng inn en søknad så befinner du deg kanskje om et år langt ute på landsbygda, under en stjerneklar Afrikansk himmel og tenker hvor utrolig privilegert du er som får lov til å gjøre noe slikt. Jeg kan love dere at det blir et år du aldri kommer til å glemme!

For de som ikke kjenner meg så godt kan jeg i samme slengen fortelle litt mer om meg selv. Jeg er nylig blitt 23, kommer fra Skjetten som er litt nord for Oslo. Livet mitt har stort sett dreid seg om idrett og Jeg har spilt fotball i 12 år, men måtte slutte med det da jeg ble en 16-17 år fordi jeg samtidig drev med svømming (noe som jeg startet med da jeg var en 9-10 år). Svømming er som de fleste vet en veldig krevende idrett og når du har uker hvor du trener rundt 30 timer, så er det fint lite plass til å spille fotball i tillegg.  Jeg var i noen år i Norgestoppen i svømming til jeg bestemte meg for å gjøre noe annet. I en alder av 20, som er altfor tidlig for å slutte med toppidrett, da toppen i svømming ligger rundt 25-27 år. Men jeg hadde også lyst til å skyte og sprenge ting så jeg bestemte meg for å dra inn i forsvaret. Jeg gikk gjennom et befalskoleopptak og gikk befalskolen i et halvt år, før jeg bestemte meg for at jeg ville ha en virkelig utfordring. Jeg søkte og kom meg  så gjennom et Marinejegerkurs, for så å bestemme meg for å gi meg mens leken var god å vende tilbake til idretten. Jeg søkte meg inn på NIH og gikk skoleåret 09/10 grunnfag idrett på Norges idrettshøgskole. Derfra bestemte jeg meg for å søke Idrettens fredskorps og etter 1 uttakskurs (seleksjonskurs) og noen uforglemmelige måneder senere, sitter jeg fortsatt i Afrika med 4 mnd igjen av arbeidet mitt!  Jeg brenner for idrett og de neste årene blir jeg nok boende på NIH eller i en eller annen svømmehall rundt om kring =D

Hvis det er noen som kunne tenke seg mer informasjon om NIF, Idrettens fredskorps eller som lurer på noe rundt dette, så er det bare å ta kontakt J


snakkes