Vertsfamilie og kulturkræsj...

Etter et par rolige dager i Livingstone har jeg nå kommet meg til Zimba og fått meg vertsfamilie. Vi kjørte til Zimba og slapp Hilde av hos sin vertsfamilie, en veldig hyggelig familie. Så var det min tur og forventningene var skyhøye. Jeg ble litt paff da jeg så to karer sto klare for å ta meg imot. Han ene var 24 år og han andre 28, Dette var ikke helt det jeg hadde tenkt meg. Disse var fettere og i tillegg bodde det 2 andre random karer i dette huset. Det ble mer som et bokollektiv enn en familie. Jeg følte meg ikke helt hjemme og dagen etter fikk jeg bytete famile til en veldig koselig og tradisjonell Zambisk familie. Mor, far og 3 barn. (3 jenter på hhv, 4mnd, 2år og 11år). Huset er ganske lite, 3 soverom, stue, kjøkken og bad.

Jeg føler meg veldig godt tatt imot men blir veldig satt ut da jeg blir behandlet som om jeg er kongelig. Mor er hjemme hele dagen, vasker, tar vare på barna og har maten klar til far kommer hjem. De voksne spiser alene og barna spiser senere. Maten er ok, og Nshimaen er fortsatt ikke yndlingen men den blir bedre.

Religion er en stor del av hverdagen deres og jeg ble spurt hvilken kirke jeg tilhørte. Jeg er ikke spesielt troende men svarte høflig (for ikke å fornerme noen) at jeg tilhørte den Lutheranske kirken hjemme i Norge, Jeg forklarte også det at det ikke var spesielt vanlig i Norge og gå i kirken, da himla de bare med øynene. Men allikevel respekterte de det jeg sa.

Dagen etterpå våknet jeg av at min nye mor banker på døra og har varmet vann til meg. Jeg gjorde raskt unna min første bajlevask og frokosten sto klar på bordet for meg like etterpå. Snakk om service. Jeg tror jeg aldri kommer til å venne meg til det at alt blir gjort for meg.

I gatene når vi går hører vi Mzungo Mzungo uansett hvor vi går. Det betyr "hvit person" og er ikke ment diskriminerende men mer som et navn på oss hvite.

Jeg har hatt mine første dager på jobben. Det har vært ganske bra, men det har til tider vært total kulturkræsj. Vi besøkte en landsby en times tid fra Zimba, ordentlig i bushen. Vi sover i telt i hjertet av Afrika og med stjerneklar himmel og en helt fantastisk god stemning kan det ikke bli stort bedre. Vi har holdt dommer kurs i netball, fotball og volleyball. Det har gått veldig bra og selvom vi får mange rare blikk på grunn av hudfargen begynner jeg å bli vant til det nå. Det er veldig gøy å snakke med lokalbefolkningen å bli kjent med dems levemåte. Disse folkene rundt om i de ulike landsbyene lever for under 1,25 dollar om dagen, (som forøvrig 59% av Zambias befolkning gjør) Dette er langt under fattigdomsgrensa. De lever stort sett av det de dyrker selv og dyr som de har gående rundt i landsbyen. Det er geiter, kyllinger, okser og kuer. Så selv om det ved første øyekast ser litt stusselig ut har de så de klarer seg. Det er veldig få eldre mennesker i Zambia. Kanskje ikke så rart da forventet levealder er 37 år og 1 av 5 har HIV/AIDS.

Det har også vært en utfordrende siste uke da det til tider har vært helt kulturkræsj. I Norge er vi vant til at menn og damer er like stilt og alle bidrar med det som skal gjøres. I Zambia er mennene sett på som over kvinnene og mennene gjør absolutt ingen ting når det kommer til matlaging osv. Det er helt latterlig å se på noen ganger hvordan mennene ikke klarer å gjøre noen ting selv. Jeg er sikker på at hvis det ikke hadde vært noen damer der så hadde mennene sultet. Spesielt morsomt er det da vi er ute i bushen og jeg å Hilde kun lager mat til oss selv. De andre mennene som er med oss blir helt rådville da de ikke får noe mat servert. Jeg og Hilde setter oss tilbake og må le av hele situasjonen noen ganger.

Tidsaspektet her er også rimelig irriterende. Sier du at møtet starter klokken 0900 kan du banne på at første mann møter opp tidligst 1100. Men dete begynner vi å bli vant til nå, men tålmodigheten vår blir stort sett hele tiden satt prøve.

Nå har vi et par dager fri før vi skal ut i felt igjen og det skal bli deilig med første ordentlige dusj på en uke.

Adios

Livingstone og Victoria falls...

Da har vi ankommet Livingstone og tilbrakt våre første dager her. Vi bor på et sted som heter Livingstone Backpackers. Et veldig rimelig sted (rundt 45 kr natta) med gode fasiliteter. Med egen klatrevegg og eget basseng inne på området skal man ikke klage.
I går satt vi 7 timer på bussen fra Lusaka. Det var trangt og en ganske unik opplevelse. Med Afrikansk musikk gåenes på bussanlegget non stop blir man passelig sliten når man er fremme. Det Afrikanske landskapet er utrolig vakkert, vi fikk se en ekte afrikansk solnedgang som var rimelig heftig, uheldigvis fikk ingen av oss tatt noen bilder, vi ble lammet av øyeblikket.

I dag (søndag) har vi besøkt Victoria falls. Det var et vidunder og helt utrolig å se på. Vi fikk se bavianer igjen på nært hold, det er alltids artig.
 Det begynner og bli rimelig varmt her nå og vi fikk slikket litt sol i dag etter en god lunsj.
i morgen begynner selve arbeidet mitt i de ulike landsbyene. Det gleder jeg meg veldig til. I morgen skal jeg også møte vertsfamilien min, noe jeg har sett frem til lenge nå. Det kommer til å bli utrolig spennende. Så neste blogg blir nok mer omfattende enn denne. Slenger med en noen bilder under:)

Shallabajs

Meg og Teddy.

So far so good....

Da har jeg vært i Africa i snart 3 uker og da er det på tide med første ordentlige innlegg.

Vi har vært på et 2 ukers General orientation (GO) kurs i Sør-Afrika hvor vi har lært mye nytt men også kjedet oss no vanvittig da kurset har vart noen dager og timer for mye. Men alt i alt har det vært et ok kurs der vi ar opplevd mye. Sør-Afrika er et utrolig nydelig land (ihvertfall det lille jeg har sett). Utrolig kult at Det løper pingviner rundt i gatene og at vi hadde bavianer som nærmeste naboer!

Vi har 2 ganger vært å besøkt Khayelicha, en Township der vi første gangen hadde aktiviteter for over 150 unger og andre gangen hadde klasseromtjeneste for rundt 50 unger. Begge gangene var sinnsykt krevende. Det første møtet mitt med denne townshipen var rimelig spesielt da det kom en liten gutt på ca. 5 år bort til meg og sa «hey, you little fucker». Det var rimelig spesielt og jeg tror han ble like overrasket som meg da han få sekunder senere beina avgårde mens jeg sto der og ikke helt visste hva jeg skulle tro. En Township er et «fattig» sted der det bor vanvittig mye folk oppå hverandre. De bor i nedslitte skur og lever veldig enkelt. Men selv om de er fattige er de utrolig blide og fornøyde, det var ihvertfall det inntrykket jeg fikk av 2 besøk.

.Townshipen Khayelicha

Første gangen vi var der var vi 7 stk som skulle holde aktiviteter for opp mot 150 unger i alderen 5-13 år. Det sier seg selv at det var utfordrende da flesteparten av ungene ikke snakket Engelsk. På avstand så det sikkert ut som en Afrikansk dans der vi prøvde å forklare leker med bare kroppsspråk. Jeg som i tillegg har tålmodighet lik null sleit vanvittig til tider, men utrolig morro var det. Ungene hadde det vanvittig morro og de lo og gliste stort sett hele tiden, så jeg tror vi gjorde noe riktig. Men det å sette 70 unger til å spille fotball samtidig, 35 på hvert lag, var like lurt som å banne i kirka. Det funka utrolig dårlig og det tok ikke lang tid før det var 8 forskjellige slåsskamper utpå banen.

Andre gangen vi var i Khayelicha skulle jeg og Marianne (en annen frivillig) være i et lite klasserom med 50 unger og lære dem om teamwork. Det også ble vanskelig pga. Språk men vi klarte oss ganske bra. Vi lekte en del leker med fokus på teamwork å det gikk relativt greit. Vi var happy og ungene var happy.

Vi har også rukket å vært på byen en tur i Cape Town. Vi kjørte 13 stk i bagasjerommet på en liten Van fra Outlands der vi bodde til Cape Town. Det tok ca 50 min. Det var trangt, men god stemning. Vi sang stort sett hele veien.

                                                      Baki Bagasjerommet på en altfor trang van

Jeg og Vegard klarte også å bli kastet ut fra det utestedet vi var på da vakta mente at vi nordmenn tok for mye plass på dansegulvet, merkelig? Da en øl koster ca. 15 kr ute på byen, var vi rimelig i farta så det kan nok ha noe med det å gjøre å... Men byturen var veldig vellykket.

Dagen etter var vi på Table Mountain og shoppet litt rundt på Waterfront, et stort kjøpesenter i byen. De to ukene i Sør-Afrika har vært en bra start på Afrika oppholdet.

Lørdag 31/07 splitta vi lag til de ulike landene vi skal tilbringe det neste året i. Vi ankom Lusaka, hovedstaden i Zambia, sent på kvelden og fikk ikke sett stort mye av noe som helst. Her skal vi være 1 uke før vi drar videre til Zimba, der jeg skal jobbe. Kurset har vært mye bedre en GO da vi har litt mer fri og programmet ikke er så masete. Vi prøver å lære oss det lokale språket, men da Zambia har 72 forskjellige stammer og språk kan dette ta litt tid. Heldigvis er de ulike språkene delt inn i ulike grupper og målet mitt er å lære meg Tonga som de snakker i det området jeg skal være. Hittil har vi hatt en liten innføring i språket og det kan bli spennende å se hvor lang tid det vil ta før jeg klarer å hoste frem noen ord.

Zambiere er et veldig vennlig folkeslag og jeg liker meg veldig godt her. Sentrum av Lusaka var ikke som jeg forestilte meg, et kjøpesenter med endel butikker var stort sett det vi så.

Mat og drikke har hittil vært veldig bra, det er litt uvant å begynne å spise med bare hendene, men det funker det å! Grisete, men bringer tilbake gode minner fra da du var liten og lekte med maten. Schima, som er en maismel blanding og ligner litt på potetmos, men litt fastere konsistens, kommer vi til å spise hverdag fremover. Jeg er allerede nå, etter noen få måltider med dette, ikke særlig begeistret, så jeg håper vertsfamilien min spiser ris istedenfor. Sjansen for dette er vel like stor som om Brann skulle vinne serien hjemme, altså ganske liten.
Jeg har fått kjøpt meg en gitar også så nå har jeg noe å bedrive fritiden min med også.

                                           Nydelig bilde av Hilde som jeg skal jobbe med i 1 år :)
Jeg og Hilde (hun jeg skal jobbe sammen med), har møtt han som skal reise sammen med oss ut til de ulike landsbyene. Han heter Teddy og er en utrolig morsom kar. Han snakker Engelsk og han snakker så vanvittig fort slik at du sitter igjen med flere spørsmål etter at han er ferdig å snakke, enn det du hadde før han åpnet kjeften. Men han er kjempe dyktig og vi gleder oss til å jobbe med han.

Nå har vi bare noen få dager igjen i Lusaka før vi reiser til Zimba og starter selve arbeidet ute i de forskjellige landsbyene, noe jeg ser frem til. Jeg vet ikke helt hva jeg har begitt meg ut på enda men så langt har det hvertfall gått kjempebra.

Neste innlegg kommer plutselig! :)                     

Ciao