Som skrevet tidligere studerer jeg idrett, kultur og utveksling ved Norges Idrettshøgskole samtidig som jeg jobber som idrettsfrivillig i det sørlige Zambia. Dette studiet tar for seg bruken av idrett i utviklingsarbeid og det er veldig knyttet opp til det praktiske arbeidet.
Det er ingen tvil om at Bistand er utrolig populært, men jeg tror det er mange som egentlig ikke vet hva bistand og idrettsbistand handler om og hvilke utfordringer, problemer og skyggesider som også finnes innenfor dette feltet. Er bistand så utrolig bra som alle skal ha det til(?) og hva blir de 200kr, som du gir 4 ganger i året til en hvilken som helst organisasjon, brukt til? Og er virkeligheten slik som Unicef, Redd barna osv.... viser deg på tv skjermen?
Jeg vil følge opp denne bloggen i senere innlegg hvor jeg også vil prøve å ta for meg spørsmålene over, men også skrive om utfordringer knyttet til Idrettsbistand. Jeg vil også prøve å komme med en del fakta og påstander som jeg mener taler imot bruk av bistand generelt i utviklingssamarbeid. Samtidig vil jeg senere også skrive om hvorfor Idrett blir sett på som så positivt i bistandssammenheng men også ta for meg den skjulte og negative siden ved idrettsbistand.
For og sette seg inn i bistandsverdenen og bistandsdiskusjonen vil jeg nå prøve å skrive et lite innlegg hvor jeg prøver å ta for meg utviklingen i idretts bistand (bistandshistorie) og hvordan det er implementert i dag.
Bakgrunn
Vi må gå tilbake til kolonitiden får og få med oss utviklingen helt fra starten.
1800- og starten av 1900- tallet ble preget av imperialisme og det var en Europeisk koloniseringsbølge som delte verden mellom seg. Kolonimaktene brukte idrett aktivt som et redskap for å få kontroll over koloniene og som et alternativ til de fremmede skikkene som de innfødte i koloniene hadde. Idretten skulle være en del av en siviliseringsprosess og ble brukt for helseoppbygging.
Under koloniseringen ble det bygget hus, veier, skoler og mye mer som også skulle komme lokalbefolkningen til gode. Dette var for så vidt bra men koloniseringen skapte et utrolig klasseskille. De hvite ble sett på som rike, rene og overlegne mens de svarte ble sett på som fattige, skitne og underlegne. Så selv om koloniseringen hadde sine gode sider så hadde den vel så mange negative sider.
Etter 2. verdenskrig ble det mer og mer populært med idrettsbistand og det å bruke idrett som et virkemiddel for fred og forsoning.
I de første tiårene etter 2. verdenskrig var økonomisk vekst sett som drivkraft for politisk og sosial forandring. Målet var å utvikle underutviklede land og modernisering var en viktig ideologi. Etter hvert ble det gradvis økende fokus på grunnleggende behov for de fattige.
Inn i 1990- årene ble det satt fokus på å skape et godt styresett samtidig som det ble jobbet med antikorrupsjon, menneskerettigheter og miljø. Det ble også rettet oppmerksomhet mot giver/mottaker relasjonen og større åpenhet for lokale og kulturelle forskjeller. I det siste tiåret har fokuset vært mer rettet mot det å effektivisere bistandsarbeidet og faktisk dokumentere mye av det bistandsarbeidet som blir gjort.
I de siste årene har idretten fått en ny status i Norge. I 2003 kom et forstudie på oppdrag fra UD, «idrett for fred og bærekraftig utvikling». “Målet med dette studiet var å gi Norske myndigheter et grunnlag for politikkutforming og til å definere ambisjonsnivå for norsk idrettsbistand” (Hasselgård, 2009:482). Fra 2005 til 2008 var det økt støtte i idrettsbistand fra 23 millioner i 2005 til 55 millioner i 2008
I 2003 vedtok FN`s generalformsamling resolusjon 58/5 med tittelen «sport as a means to promote education, health, development and peace», og idrett ble for første gang fra FN`s side hevdet å være et virkemiddel for å fremme utdanning, helse, utvikling og fred (Hasselgård, 2009).
Idrett har blitt et nytt populært fenomen å bruke i utviklingsarbeid de siste årene, og spesielt etter at FN gjorde 2005 til det internasjonale året for idrett og fysisk utdannelse. Idrett blir blant annet blitt brukt i prosjekter som retter oppmerksomhet mot helse, spesielt HIV/AIDS og malaria, inkludering og forsoning, likestilling og arbeid mot kriminalitet. Idrett har også blitt brukt som et hjelpemiddel til å rehabilitere personer med funksjonsnedsettelser. I tillegg har det i de siste årene eksplodert i opprettinga av organisasjoner som jobber med idrett og utvikling.
Det er 7 hovedområder hvor det antas at idrett kan bidra til utvikling:
- Helse
- Individuell utvikling, utdanning og sosial integrasjon
- Fred og konfliktsløsing
- Post-traumatisk krisehjelp
- Likestilling
- Økonomisk utvikling
- Kommunikasjon og sosial mobilisering
Hva tror du om bruken av idrett i bistandsarbeid…??
- - Hasselgård, A. (2009). Idrettsorganisasjoner I Norsk utenrikspolitikk, 67(3), 481-492. (11 s)
- Eggen, Ø. (2008). Virker bistand? Ulike bidrag til de siste års bistandsdebatt. Internasjonal politikk, 209-222.
- Borchgrevink, A.. (2006). Dingos gringos and other animals in the field of development: Aid and NGOs. I: D. Banik. Poverty, politics and development: interdisciplinary perspectives. (s. 250.272) Bergen
- Straume, S. & Steen-Johnsen, K. (2010). On the terms of the recipient? The discource and practices of the Norwegian development aid to Tanzania in the 1980`s
No comments:
Post a Comment