Siste post....

Året i Zambia er ferdig, det har vært et fantastisk år med mange gode opplevelser. Jeg legger ved en siste photostory som oppsummerer hele året! Selv om jeg ikke har vært tidenes blogger, så håper jeg det har vært interessant å følge deler av livet mitt det siste året!

Jeg gleder meg til og se alle sammen!

Zimbabwe...

It has been some time since last time, i`m a bit lazy nowadays...

When it comes to work, nothing new has happened, same old...

I have been to Zimbabwe with Ole and Linda, visiting Jo-Håkon (volunteer in Zimbabwe) in Chinhoyi, a town in Zimbabwe. Jo-Jåkons host sister was getting married and we were inviteed to the wedding. With over 400 guests, the wedding was a great experience. Jo`s father is some kind of a pastor or something so a lot of people were invited. We even had to dance in front of all of the guests, great entertainment for them, seeing us muzungoes try to boogie around! Me and Linda did a short Swing dance, which i think was appreciated after a lot of cheering =D Anyway, a great wedding and a great experience...

We also visited Chinhoyi caves. The caves are amazing with crystal clear blue water. I have never seen anything like it! I will post some photos as soon as I have them =D

After the caves we went to Harare, the capitol city of Zimbabwe. It is a quite big town compared to for example Livingstone. We stayed at a backpacker called Small world backpacker, a nice place. We were invited to Lake Chivero (40km south of Harare) by a Skydiving dude named Rob, which i had only spoken to on the phone. He invited us for a Brai (BBQ) by the lake, and some parasailing. The motor was "injured" so when i tried i scraped the surface of the water and plunged in...not a success, but at least i tried...=)

In the evening we took a boat out for a sunset cruise, where we saw Rhinos and other animals. Very cool since i haven`t seen any Rhinos before this..

We went back to Harare, and again we were invited for a Brai over at Rob`s place. I had a deal with him buying a parachute rig from him. After the Brai he drove us home, but on the way we stopped to buy some bus tickets. Mats from Namibia (who also visited) went out to take a piss, and two minutes later he had 4 guys (one with an AK) holding him and put him in irons, because he was urinating in public and "resisting an arrest". Very very funny....after some talking and a small bribe (5dollars) to one of the guards, they let him go...For me and Ole it was hilarious...Also a great experience.

The next day, we took the bus back to Lusaka (12hours), and 6 hours from Lusaka to Livingstone...Ronnie was happy with buying his own rig and cant wait to try it...

I will post pictures from everything as soon as i have them =)

Cheers!

Easter in Africa....

See the photostory at the end =)

The last couple of weeks has been very busy. I am working on a Sports administration course which is supposed to be a very basic course. It is difficult to make it so easy and basic so that all of the participants can understand what we are talking about! I am making the manuals and all the material as we go along with the course, and many hours has been spent in front of the computer. This is very challenging for me, since I am not used to sitting still, But coffee and some good music helps. I am also working out every day now 2-3 hours each morning, so I am using my energy :) I have to be in good shape for the amazing week in July where I am supposed to swim 70km, run 50km, cycle 630km, Kajaking 140km and summer ski`s(?, i have no idea what it is called in English) 210km (which i by the way, have never tried before.....), all this in 5 days....

Back in Norway the easter weather has been very good, at least so i have heard....It hasn`t been to bad in Zambia either, with temperatures over 30 degrees....

My mom has been visiting me with a friend for 10 days, so I have been very very busy with babysitting them..hehe, no, we have done a lot of funny things and i think that my mom was very impressed with my work and with what Zambia can offer.. We have been 2 days in the village with Response Network and we have been 2 days on Safari in Chobe. This was my second time in Chobe, and the park is still pretty amazing! 

My mom left for Norway on monday, with unforgettable memories and a tired son :P 

I am going to Zimbabwe on friday to attend a big wedding with over 600 guests. I am looking forward to this and I am hoping that I at the same time can do some skydiving =)

Enjoy the Photostory =)

Cheers!

Stjerneklart....

Tiden går fort og blogging er noe av det siste jeg tenker på om dagen, men her kommer et forhåpentligvis etterlengtet innlegg :)            
                                                     Kveldstid ved et landsbybesøk

Jeg jobber om dagen tett oppå det nye styret som er formet. Målet her er å hjelpe til der det trengs og guide dem inn på riktig spor. Det krever en del tålmodighet når vi har møter, da det er mye diskusjoner og bagateller som kommer frem. This is the Zambian way...
Vi har hatt dag 1 av et sports administrasjons kurs som varer over 9 uker. Dette er et basic kurs for de lokale trenerne/frivillige i organisasjonene. Første kursdag var meget vellykket og jeg er super fornøyd med både innhold og gjennomføring =)

Det begynner å bli litt kjøligere her nå om kvelden/natta, utrolig deilig!!! Det er nesten så jeg må ta på meg en genser for første gang på 9 måneder...

Jeg har tatt noen bilder av utsikten hvor jeg bor, både om dagen og natten! Utsikten viser Vivtoria fallene med røyken fra de mange millioner liter vann som fosser over kanten. Kveldsbildene ble ganske stilige syntes jeg, og det var utrolig fint å sitte å se på alle lyn nedslagene her en av kveldene.

På fredagen satt jeg 7 timer i buss til Lusaka for så å ha et møte med NIF på kvelden. På lørdag var det samme bussturen tilbake til Livingstone. Slitsomt, jaaaa!!!!

Jeg har flyttet fra vertsfamilien min, noe jeg syntes er ganske synd, jeg savner Zimba litt, og den lokale maten til vertsmoren min! =)

                                                       Lillesøster til høyre og nabojenta til venstre

Ciao!

Barnevakt..

Det er ikke så mye nytt å melde om dagen. Jobben går bra. Jeg har hatt et møte nr. 2 som ble veldig vellykket for organisasjonene som jobber med sport i Livingstone. De har nå formet et eget styre som skal jobbe med å koordinere arbeidet mellom de ulike organisasjonene. Jeg gleder meg til fortsettelsen på dette prosjektet! :)

Jeg og Hilde har de siste 2 ukene vært barnevakt for John på 6 år. Hans far er i Burundi og jobber og hans mor er bortreist. John bor i samme hus som oss sammen med faren sin. Vi har da fungert som "foreldre" og skolekjøring/henting, matlaging og mye mas om å legge seg kan oppsummere hele denne prosessen! Men alt i alt har det vært veldig moro, og jeg har lært en ting eller no...

Jeg har et spennende prosjekt på gang i Livingstone. Han som eier golf klubben her nede vurderer å lage et 50m olympisk standard svømmebasseng, og jeg er med på "laget" i denne prosessen. Det kan bli veldig spennende for det er ikke veldig mange ordentlige anlegg i Zambia. Så på sikt hadde det vært kult og arrangert trenings leire her nede =D

Jeg har nettopp fått vite at jeg kan få lov til å hoppe fallskjerm over victoria fallenne, det blir utrolig sweet! Nå som Hilde tok med lisensen og loggboka mi ned fra Norge er jeg klar til å hoppe ut av et velfungerende fly igjen :)

Ciao

Koordinerings møte og multisport....

Dagens nøtt: Hvordan drive bistandsarbeid uten å skape avhengighet?

Da har jeg gjennomført et møte for organisasjoner i Livingstone som bruker idrett aktivt i bistandsarbeid. Målet for dette møtet er å bli bedre kjent med hverandre da de fleste av organisasjonene ikke har litt peiling på hva de andre organisasjonene holder på med. Jeg har allerede hatt individuelle møter med organisasjonene og hadde en viss ide om hvilke utfordringer som fantes. Et slikt møte som dette er ikke blitt gjennomført i Livingstone før! (utrolig rart da det finnes et "district council" og et "provincial sport office", som egentlig har dette som hovedarbeidsoppgave!). Men hvorfor gjøre jobben sin når man kan la NGOs (Ikke-statlige organisasjoner) og Muzungoer (hvite) gjøre den for deg!!??

Møtet ble preget av at organisasjonene heller ville bruke tid på å rakke ned på de andre organisasjonene og kritisere hverandre, heller enn å se fremover og på hvilke muligheter som finnes. For å skape bærekraftighet i dette prosjektet valgte jeg å observere litt fra sidelinja og følge med på spørsmålene, diskusjonene og dritt slenginga for å bedre forstå gruppedynamikken og fordi at det er de selv som må komme med forslag på hvordan de bedre kan jobbe sammen. Det er ingen vits i at jeg forteller dem hva dem skal gjøre, da jeg reiser hjem om 2mnd og hele prosjektet mest sannsynlig raser sammen fordi de er blitt avhengige av meg.
Selv om det var mye mer kritisering og uenighet enn det jeg hadde forventet, så er jeg i bunn å grunn veldig godt fornøyd med møtet. Dette er step 1 i en prosess som kommer til å ta tid og som krever tålmodighet fra alle parter. Vi skal ha et nytt møte i neste uke og da håper jeg organisasjonene ser mulighetene og fordelene ved det å jobbe sammen istedenfor å rakke ned på hverandre for å stille seg selv i et bedre lys!

Nok om det og tilbake til et mer positivt tema ( ja, jeg gleder meg vanvittig, selv om det kan være vanskelig å forstå!) Jeg skal være med på en multisport event til sommeren som heter Helvetesuka og som går utpå følgende: 


‎6 døgn, 5 netter < 5 grener, 24 timer hver 

- Svømming fra Hamar til Lillehammer (70 km)
- Jotunheimen rundt på sykkel fra Lillehammer (630 km, 5000 
høydemeter)
- Løp av 10 topper i Rondane (50 km, 5000 høydemeter)
- Rulleski fra Otta til Røros (200 - 250 km, 2000 høydemeter)
- Kajakk fra Røros til Femundenden (140 - 160 km)
- Totalt: 1200 km / 11000 høydemeter

For og lese mer om dette, join helvetesuke gruppa på facebook =)

Jeg vil i samme slengen anbefale deg til å ta turen innom Mats sin blogg: www.nih-blogg.blogspot.com

Han skriver om livet på NIH (Norges idrettshøgskole, hvilke muligheter som finnes der og om multisport!).

Dagens motto: “If you do what you've always done, you'll get what you've always gotten.” 

Idrettsbistand 1

Som skrevet tidligere studerer jeg idrett, kultur og utveksling ved Norges Idrettshøgskole samtidig som jeg jobber som idrettsfrivillig i det sørlige Zambia. Dette studiet tar for seg bruken av idrett i utviklingsarbeid og det er veldig knyttet opp til det praktiske arbeidet.

Det er ingen tvil om at Bistand er utrolig populært, men jeg tror det er mange som egentlig ikke vet hva bistand og idrettsbistand handler om og hvilke utfordringer, problemer og skyggesider som også finnes innenfor dette feltet. Er bistand så utrolig bra som alle skal ha det til(?) og hva blir de 200kr, som du gir 4 ganger i året til en hvilken som helst organisasjon, brukt til? Og er virkeligheten slik som Unicef, Redd barna osv.... viser deg på tv skjermen?

                                                

Jeg vil følge opp denne bloggen i senere innlegg hvor jeg også vil prøve å ta for meg spørsmålene over, men også skrive om utfordringer knyttet til Idrettsbistand. Jeg vil også prøve å komme med en del fakta og påstander som jeg mener taler imot bruk av bistand generelt i utviklingssamarbeid. Samtidig vil jeg senere også skrive om hvorfor Idrett blir sett på som så positivt i bistandssammenheng men også ta for meg den skjulte og negative siden ved idrettsbistand.

For og sette seg inn i bistandsverdenen og bistandsdiskusjonen vil jeg nå prøve å skrive et lite innlegg hvor jeg prøver å ta for meg utviklingen i idretts bistand (bistandshistorie) og hvordan det er implementert i dag. 

Bakgrunn

Vi må gå tilbake til kolonitiden får og få med oss utviklingen helt fra starten.

1800- og starten av 1900- tallet ble preget av imperialisme og det var en Europeisk koloniseringsbølge som delte verden mellom seg. Kolonimaktene brukte idrett aktivt som et redskap for å få kontroll over koloniene og som et alternativ til de fremmede skikkene som de innfødte i koloniene hadde. Idretten skulle være en del av en siviliseringsprosess og ble brukt for helseoppbygging.

Under koloniseringen ble det bygget hus, veier, skoler og mye mer som også skulle komme lokalbefolkningen til gode. Dette var for så vidt bra men koloniseringen skapte et utrolig klasseskille. De hvite ble sett på som rike, rene og overlegne mens de svarte ble sett på som fattige, skitne og underlegne. Så selv om koloniseringen hadde sine gode sider så hadde den vel så mange negative sider.

Etter 2. verdenskrig ble det mer og mer populært med idrettsbistand og det å bruke idrett som et virkemiddel for fred og forsoning.

I de første tiårene etter 2. verdenskrig var økonomisk vekst sett som drivkraft for politisk og sosial forandring. Målet var å utvikle underutviklede land og modernisering var en viktig ideologi. Etter hvert ble det gradvis økende fokus på grunnleggende behov for de fattige.

Inn i 1990- årene ble det satt fokus på å skape et godt styresett samtidig som det ble jobbet med antikorrupsjon, menneskerettigheter og miljø. Det ble også rettet oppmerksomhet mot giver/mottaker relasjonen og større åpenhet for lokale og kulturelle forskjeller. I det siste tiåret har fokuset vært mer rettet mot det å effektivisere bistandsarbeidet og faktisk dokumentere mye av det bistandsarbeidet som blir gjort.

I de siste årene har idretten fått en ny status i Norge. I 2003 kom et forstudie på oppdrag fra UD, «idrett for fred og bærekraftig utvikling». “Målet med dette studiet var å gi Norske myndigheter et grunnlag for politikkutforming og til å definere ambisjonsnivå for norsk idrettsbistand” (Hasselgård, 2009:482). Fra 2005 til 2008 var det økt støtte i idrettsbistand fra 23 millioner i 2005 til 55 millioner i 2008

I 2003 vedtok FN`s generalformsamling resolusjon 58/5 med tittelen «sport as a means to promote education, health, development and peace», og idrett ble for første gang fra FN`s side hevdet å være et virkemiddel for å fremme utdanning, helse, utvikling og fred (Hasselgård, 2009).

Idrett har blitt et nytt populært fenomen å bruke i utviklingsarbeid de siste årene, og spesielt etter at FN gjorde 2005 til det internasjonale året for idrett og fysisk utdannelse. Idrett blir blant annet blitt brukt i prosjekter som retter oppmerksomhet mot helse, spesielt HIV/AIDS og malaria, inkludering og forsoning, likestilling og arbeid mot kriminalitet. Idrett har også blitt brukt som et hjelpemiddel til å rehabilitere personer med funksjonsnedsettelser. I tillegg har det i de siste årene eksplodert i opprettinga av organisasjoner som jobber med idrett og utvikling.  

Det er 7 hovedområder hvor det antas at idrett kan bidra til utvikling:

- Helse

- Individuell utvikling, utdanning og sosial integrasjon

- Fred og konfliktsløsing

- Post-traumatisk krisehjelp

- Likestilling

- Økonomisk utvikling

- Kommunikasjon og sosial mobilisering

Hva tror du om bruken av idrett i bistandsarbeid…??

Referanser:

-                      -          Hasselgård, A. (2009). Idrettsorganisasjoner I Norsk utenrikspolitikk, 67(3), 481-492. (11 s)

-          Eggen, Ø. (2008). Virker bistand? Ulike bidrag til de siste års bistandsdebatt. Internasjonal politikk, 209-222.

-          Borchgrevink, A.. (2006). Dingos gringos and other animals in the field of development: Aid and NGOs. I: D. Banik. Poverty, politics and development: interdisciplinary perspectives. (s. 250.272) Bergen: Fagbokforlaget

-          Straume, S. & Steen-Johnsen, K. (2010). On the terms of the recipient? The discource and practices of the Norwegian development aid to Tanzania in the 1980`s